STADIG FORNYBAR - årets julegavetips!

Det forundrer meg stadig å studere oss mennesker. I samtaler med mennesker, er det mange som forteller om dårlige spiraler i relasjoner med de som de er aller mest glad i. Noen kaller det søskenkjærlighet, noen unnskylder og aksepterer negativ adferd med at det er jo godt av vi kan slappe helt av å være oss selv hjemme.

Hva mener man med det? Hva vil det si å være seg selv?

Da jeg satt virkelig fast i livet, var det på mange måter et helt annet fokus inni meg, enn det er nå. Jeg vil påstå at jeg var meg selv da og jeg er like fullt meg selv nå. Hva er forskjellen?

I et hjem, enten man er alene eller sammen med andre, vil det være fantastisk med stor takhøyde og raushet til å slappe av alle dager og alle slags dager. Men hva er det som gjør at noen har en oppfatning av at hjemme er det greit å være sur og tverr, bare man ikke er det ute blant folk? Er dette fordi det er mest nyttig for mennesket å være sur og tverr hjemme? Eller er det fordi man liker å ha det surt hjemme?

Jeg tror ikke det. Jeg tror det for mange handler om ubevisste uvaner som bare er blitt sånn, fordi man er så vant til det. Mange har heller ikke oppdaget at de har et valg.

Tenk om vi behandlet hverandre i hjemmet med respekt, raushet og glede, slik mange ville gjort dersom de fikk ubudne gjester på besøk? Eller tenk hvordan du hadde funnet frem den beste siden av deg selv hjemme, akkurat som du gjerne ville ha gjort dersom du som nyforelsket skulle få flammen på besøk?

I gode sunne relasjoner vil det være stor takhøyde til å feile, til å ha gode dager og dårlige dager. Men hva hadde skjedd om ordet RESPEKT fikk større plass i hjemmene? Hvor deilig er det ikke å bli møtt om morgenen med respekt, kjærlighet og beundring? Hvor bra et det å kunne møte hverandre i døren etter endt arbeidsdag med respekt, kjærlighet og beundring? Hvordan ville det vært å komme hjem dersom det var kjærlighetens vesen som fikk råde? Alle gjør vi blemmer og går i baret gang etter gang, men hva om vi våget å begynne på nytt litt oftere?

Et godt spørsmål å stille seg:
er du en du selv ville være glad for å våkne opp med om morgenen? Er du en du selv ville blitt glad for å møte i døra hjemme? Er du en det vil være godt å si god natt til?  Dette gjelder i alle relasjoner, enten man er alene, eller i samvær med andre.

Tenk om du var så glad i deg selv at du åpnet opp for å respektere deg selv veldig høyt, hver eneste dag.
Hvor mye lettere vil det da være å respektere og verdsette de andre rundt deg?

Klar for å gjøre dette til en vane? God vane å trene på nå i desember? God julegave til deg selv og alle som er så heldige å få være nær akkurat deg? Husk: humøret er stadig fornybart!!

Ny dag, ny mulighet!