Manisk positivitet?

Hvor lett er det å tenke positivt når du har det bra? Når du har det godt, er glad og fornøyd med livet og deg selv, er det mange som synes det er ganske lett å finne en indre driv til å gjennomføre det man vil. Hva blir da viktig når ting skjer og det blir vanskeligere å finne løsninger?

Hva kan man da gjøre når plutselig det å tenke positivt ikke er nok for å ha det bra? Har du kjent på den følelsen av å "mane" deg selv til å se lyst på livet, mens hverken du eller noen andre synes du er noe særlig troverdig? Du ser det kanskje ekstra godt på andre, som gjør et iherdig forsøk på å være positiv, men som ikke lykkes helt med prosjektet...

Hva skjer om vi snur litt på rekkefølgen her? Hva med å ha det bra først?
Mange synes det er så rart å oppleve at folk som har vært på kurs i Lightning Process, plutselig kan virke så positive. Er det et kurs i positiv tenking? Nei, LP er ikke et kurs i positiv tenking. Vi lærer om sammenhenger i kroppen og hvordan vi kan ha innflytelse på kroppen vår. Når vi da finner ut hvordan vi kan ha det bra på innsiden, hva kan da skje? Hvor lett kan det da bli å tenke positivt? Det blir for mange en naturlig følge - en bonus!

Alle som har lært seg LP opplever også å møte mange slags utfordringer. De opplever plutselig at det å tenke positivt ikke hjelper slik som det gjør når de har det bra. Jeg har selv erfart hvordan jeg da har lett for å gå inn i det jeg kaller den maniske positiviteten. Det ligger et helhjertet ønske bak om å snu på situasjonen fort, men også en gammel ubevisst tanke om at jeg må jo få det til for å kunne være fornøyd med meg selv. Når jeg så oppdager hva som foregår, kan jeg senke skuldrene og gjennomføre de øvelsene jeg har lært meg på en troverdig og god måte. Både jeg og kroppen min kan da bli mye lettere enig om hva som er bra for meg akkurat nå!

Er det da noen hensikt å tenke positivt? Ja, alle som har vært inne i negative tankemønster har erfart at det ikke hjelper noe særlig det heller. Positive tanker er gode å bli vant til! Bruk de for det det er verdt, men hva med å lære deg hvordan kroppen kan gå inn i en tilværelse av velvære og tilfredshet først? Da kan det bli mye enklere og naturlig å gå inn i en positiv tilværelse! Hvor lett er det da?

Jeg ønsker deg en tilfreds dag akkurat idag!

Hvor like er vi?

Mange spør meg om hvem som egentlig kommer på kurs i The Lightning Process (LP)?

Da LP ble konstruert, var det i utgangspunktet designet for de som stadig var fastlåst i utfordringene sine. De gikk til behandling etter behandling, men kom seg ikke videre. De kunne gjerne kjenne seg litt bedre rett etter behandlingen, men gikk stadig tilbake i gamle mønster etter kort tid. Phil Parker brukte mye tid på å forstå hva som egentlig foregikk hos disse menneskene. Etter mange dybdeintervju og ulike tilnærminger, så LP dagens lys for ca 12 år siden. Han oppdaget at her trengte folk et slags redskap. som de kunne ha med seg overalt og som kunne benyttes direkte inn i situasjoner, som før ble opplevd som veldig vanskelige.

Det var og er mye som skiller LP fra andre tilnærminger. Denne altomfattende måten å tenke hele mennesket på, viste seg å være en nøkkel for å komme videre i livet for disse menneskene. I tillegg var det veldig viktig for dem å lære seg dette konkrete verktøyet til å  oppdage hva som foregår, for så å endre respons i kroppen. Etter hvert var det flere og flere som ble oppmerksom på LP. Enten det var folk som var låst i langvarige smerter, langvarige symptomer, langvarig utmattelse, frykt, indre uro, lav selvfølelse, nedstemthet eller andre type tilstander.

Idag opplever vi også at "mannen i gata" ser behovet for å kunne mer om seg selv og hvordan man kan takle dagligdags stress hjemme og på jobb, hvordan kunne nå sine mål og hvordan kommunisere godt med seg selv og andre. Både bedriftsledere og idrettsutøvere bruker LP inn i sin hverdag.

Hva er det som er likheten mellom alle disse menneskene som finner ut at LP er noe de vil lære seg og ta aktivt i bruk i livene sine?

Jeg husker enda godt den dagen jeg for første gang snakket med en som hadde lært seg LP. I begynnelsen var jeg skeptisk til hele opplegget, mest sannsynlig en slags forsvarsmekanisme inni meg. Jeg hadde prøvd så mye og var redd for å mislykkes. Jeg hadde akkurat fått høre fra ekspertene at jeg aldri kunne bli helt frisk. Jeg måtte lære meg å leve med mine begrensninger og trene meg opp veldig sakte over veldig mange år.

Likevel gjorde historien hans inntrykk på meg. Et håp var tent. Jo mer informasjon jeg fant, var det som om noen biter falt på plass for meg. Det var noe logikk i det som jeg ble presentert.


Jeg visste at jeg var klar for å gjennomføre dette aktive treningsprogrammet den dagen jeg konkluderte med følgende setning: Kan han? Da kan jeg jeg!!! Jeg var lik nok!

En viktig puslebrikke

Vi sitter rundt kjøkkenbordet og pusler på et stort puslespill. Tusen brikker skal tilsammen bli et stort flott bilde. En av guttene rundt bordet fant en brikke som vi hadde lett lenge etter og utroper på skikkelig Sandnes-dialekt: Den var viktige! Med et stort smil rundt munnen var han veldig fornøyd, før han ettertenksomt sier: men egentlig er vel alle brikkene like viktige, ellers blir det jo hull i bildet!

Dette ble mitt ønske for oss alle i 2012. Vi er alle puslebrikker på jordkloden. Vi er alle viktige for helheten. Noen ganger føler vi oss kanskje som viktige brikker, mens andre ganger føler vi oss mer som en i mengden. Heldigvis er livet dynamisk, og ikke like statisk som et puslebilde. Livsbildet forandrer seg for hver dag som går, og i livsbildet må vi på mange måter "pusle" oss selv på den plassen vi vil ha. Hva vil du bruke denne dagen til? Hva er viktig for deg idag? Hvilke grenser vil du utfordre idag?

Fikk du med deg programmet "Uten grenser"? En herlig gjeng med mennesker, som er på tur med Lars Monsen. De skal til fjells, med eller uten bein! Med eller uten språk! Med eller uten armer. De minner meg om de mange mulighetene vi faktisk har fått som mennesker.

Hvilken brikke vil du være? Uansett hva du velger, vil du være like verdifull!

Godt nytt år!