Sinnsro, julefred og håp

En munk lagde en gang denne velkjente bønnen:

Gud, gi meg SINNSRO til å GODTA det jeg ikke kan forandre,
MOT til å FORANDRE det jeg kan forandre 
og VISDOM til å se forskjellen!

I dagens samfunn er det veldig mange som bruker mye energi på å prøve å forandre det de ikke kan forandre. Mange prøver å forandre sine foreldre, noen foreldre prøver å forandre sine barn, mange bruker mye energi på å irritere seg over været eller trafikken, mens andre prøver hardt på å forandre sjefen sin.... Det finnes mange eksempler.

Mitt ønske for denne julehøytiden er at så mange som mulig av oss, fokuserer mer på det vi faktisk kan forandre. I bunn og grunn er det bare oss selv og hvordan vi forholder oss til livet og det som skjer.

Når vi oppdager dette, vet jeg at mye energi frigjøres til å kunne bety mye både for oss selv og de rundt oss!

Da jeg var syk, trodde jeg at tilstanden min var noe jeg ikke kunne forandre, og jeg ba om sinnsro til å godta det. Heldigvis fikk jeg ny visdom og oppdaget at det virkelig var noe jeg kunne forandre. Da ba jeg om mot!

Jeg ber stadig denne bønnen, og den vil jeg ta med meg inn i julehøytiden og det nye året!

Med ønske om en fredfull og glad jul,
og et nytt år fullt av tro, håp og kjærlighet!

Julevisjon, støvsuging og litt til...

Hva står du for her i livet? Hva er dine visjoner og drømmer? Hva ønsker du at folk skal huske om deg?
Har du oppnådd alle drømmene dine, eller har du nettopp satt ord på noen nye?

Indre motivasjon er avgjørende for hvilke valg vi tar. Når vi virkelig tenker oss litt om, kan vi finne fram til gode verdier og holdninger, som vi ønsker å formidle i det store og hele, men noen ganger så glemmer vi de. Vi mister fra tid til annen perspektivet på det vi lever for.

Hva kan slike verdier være?

Glede
Humor
Kjærlighet
Fellesskap
Omsorg
Fleksibilitet
Raushet
Avslappet
Tro

Listen kan bli mye lenger...
En av mine verdier er for eksempel kjærlighet. Når jeg flagger denne visjonen og verdien høyt, blir alle små dagligdagse valg mye enklere å håndtere. For eksempel støvsuging. Noen ganger føles støvsuging som et ork og bare en plikt. Da har jeg mest sannsynlig glemt visjonen min og mistet litt perspektivet. Når jeg så stiller meg litt på utsiden av meg selv og spør hva jeg brenner for, vil ordet kjærlighet bringe fram en indre motivasjon og energi hos meg i de fleste hverdagslige gjøremålene. Da kan jeg til og med støvsuge med kjærlighet i hjertet mens jeg tenker på de jeg bryr meg aller mest om. Da koser jeg meg og har det godt med meg selv. Da blir støvsuging plutselig en kjærlighetshandling, både til meg selv og andre. Oppgaven blir heller ikke noe jeg da bare vil bli ferdig med, men noe jeg opplever meningsfullt i seg selv.


Hva er det som setter følelsene dine i sving? Hva er det som virkelig motiverer deg?

Andre ganger er også støvsuging slitsomt fordi jeg stresser på andre måter. Hva er da stresset? Jo, jeg skulle aller helst ha holdt på med noe annet akkurat samtidig. Jeg skulle helst ha begynt på middagen, skulle aller helst ha slappet litt av akkurat da eller jeg skulle aller helst ha trent litt...

Slike situasjoner oppstår, og da er det en ting som er avgjørende for hvordan du kommer til å oppleve situasjonen. Du må ta et valg! Noen begynner i slike situasjoner med multitosking (= indre stress) og prøver å gjøre mange ting samtidig, mens andre skjønner at de må velge. Å holde på med noe og helst skulle ha gjort noe annet, fører til indre uro. Hva om du da stopper opp et øyeblikk og stiller deg følgende spørsmål:

Hva er det egentlig som betyr noe?
Hva vil jeg gjøre først?

Til slutt vil jeg av hele mitt hjerte ønske dere mange gode juledager med følgende spørsmål:
Hva er din visjon for julehøytiden? Hvilken visjon setter de gode følelsene dine i sving?
Bare du kan finne dine svar!

Min julevisjon er nå klar! Uavhengig av hva som skjer og hvordan de ytre omgivelsene blir, har jeg målet mitt klart for øyet og godt plantet i hjerte mitt! Jeg velger faktisk å aktivere julevisjonen min akkurat NÅ!

Jeg smiler allerede:)

STADIG FORNYBAR - årets julegavetips!

Det forundrer meg stadig å studere oss mennesker. I samtaler med mennesker, er det mange som forteller om dårlige spiraler i relasjoner med de som de er aller mest glad i. Noen kaller det søskenkjærlighet, noen unnskylder og aksepterer negativ adferd med at det er jo godt av vi kan slappe helt av å være oss selv hjemme.

Hva mener man med det? Hva vil det si å være seg selv?

Da jeg satt virkelig fast i livet, var det på mange måter et helt annet fokus inni meg, enn det er nå. Jeg vil påstå at jeg var meg selv da og jeg er like fullt meg selv nå. Hva er forskjellen?

I et hjem, enten man er alene eller sammen med andre, vil det være fantastisk med stor takhøyde og raushet til å slappe av alle dager og alle slags dager. Men hva er det som gjør at noen har en oppfatning av at hjemme er det greit å være sur og tverr, bare man ikke er det ute blant folk? Er dette fordi det er mest nyttig for mennesket å være sur og tverr hjemme? Eller er det fordi man liker å ha det surt hjemme?

Jeg tror ikke det. Jeg tror det for mange handler om ubevisste uvaner som bare er blitt sånn, fordi man er så vant til det. Mange har heller ikke oppdaget at de har et valg.

Tenk om vi behandlet hverandre i hjemmet med respekt, raushet og glede, slik mange ville gjort dersom de fikk ubudne gjester på besøk? Eller tenk hvordan du hadde funnet frem den beste siden av deg selv hjemme, akkurat som du gjerne ville ha gjort dersom du som nyforelsket skulle få flammen på besøk?

I gode sunne relasjoner vil det være stor takhøyde til å feile, til å ha gode dager og dårlige dager. Men hva hadde skjedd om ordet RESPEKT fikk større plass i hjemmene? Hvor deilig er det ikke å bli møtt om morgenen med respekt, kjærlighet og beundring? Hvor bra et det å kunne møte hverandre i døren etter endt arbeidsdag med respekt, kjærlighet og beundring? Hvordan ville det vært å komme hjem dersom det var kjærlighetens vesen som fikk råde? Alle gjør vi blemmer og går i baret gang etter gang, men hva om vi våget å begynne på nytt litt oftere?

Et godt spørsmål å stille seg:
er du en du selv ville være glad for å våkne opp med om morgenen? Er du en du selv ville blitt glad for å møte i døra hjemme? Er du en det vil være godt å si god natt til?  Dette gjelder i alle relasjoner, enten man er alene, eller i samvær med andre.

Tenk om du var så glad i deg selv at du åpnet opp for å respektere deg selv veldig høyt, hver eneste dag.
Hvor mye lettere vil det da være å respektere og verdsette de andre rundt deg?

Klar for å gjøre dette til en vane? God vane å trene på nå i desember? God julegave til deg selv og alle som er så heldige å få være nær akkurat deg? Husk: humøret er stadig fornybart!!

Ny dag, ny mulighet!