På jakt etter skatter eller syndebukker?

I den siste tiden har det vært mange kronikker i avisene om medias jakt etter syndebukker. Enten det er politikere, næringslivsfolk, prester, kjendiser, politiet eller andre, så kan det virke som om de er på jakt etter noen å ta. Før jeg har sett forsiden på avisen, lurer jeg ofte på hvem de vil ta idag.

Mange mennesker har opplevd mye vondt. De har all mulig grunn til å føle seg både misbrukt og urettferdig behandlet. I disse juletider er det mange som gruer seg til å feire jul med sine nærmeste, fordi de har opplevd mye vondt. Dette er vanskelig for både de som er uønsket og for de som har opplevd urett.

I dag har snøen lagt seg så fint over markene og fjellene rundt huset vårt. Den mørke himmelen, ble plutselig lysere av det vakre snøteppet. Det fikk meg til å tenke på tilgivelse. Kan det å tilgi være godt? Kan det være godt å flytte fokuset vekk fra all urett og over til de gode tingene?

Jeg møter mange mennesker som er veldig opphengt i hvorfor ting er som det er. De grubler både på innpust og utpust over hvorfor det og det skjer. De kan ha all mulig grunn til å gruble over problemene, men min erfaring er at de fortsatt er like "stuck" eller fastlåst. De grubler og grubler... Enten jakter de på andre syndebukker, hvem andre de kan skylde på, eller så grubler de over alt de selv gjør galt. Det er ikke alltid de er klar over at de gjør det heller. Det har for mange blitt en uvane. Mitt spørsmål da er: Hjelper det? Blir det bedre av å ha skyldfølelse selv, eller å finne noen andre å skylde på?

Det å være menneske innebærer å gjøre noen feiltrinn. Alle gjør det. Men alle jeg kjenner og har møtt, har også veldig mange gode sider ved seg. Det er utrolig hvor mye godt mennesker kan få seg til å være, si og gjøre. Heldigvis er vi forskjellige. Heldigvis trenger vi ikke å være bestevenner med alle (det ville vært litt slitsomt å være bestevenner med 5 milliarder mennesker), men kan vi like alle likevel? Kan vi like de som ikke alltid gjør de gode tingene - sånn som du vi ser det? Kan vi like de som ikke alltid tar de gode valgene - sånn som vi ser det?

Denne jula vil jeg være på skattejakt! Jeg vil lete etter de gode øyeblikkene. Jeg vil fortsette å oppdage det som er bra med de som jeg får være med, de jeg møter, og jeg vil fortsette å oppdage hva som er bra med meg.

Jeg kan alltids finne feil og syndebukker, jeg kan alltids være syndebukk selv også, men hva er best?
Denne jula vil jeg være på skattejakt! Skattene skal være glede, fred, humor og kjærlighet!

Jeg lurer på hvor mye godt jeg legger merke til idag?

Ta på din egen maske først, før du hjelper barnet!

I dagens samfunn er det mye snakk om selvutvikling. Det å ta vare på seg selv har nesten blitt en klisjè. Før trodde jeg at det er egoistisk å tenke på seg selv. I senere år har jeg erfart at det egentlig er akkurat motsatt.

Hvor mye energi tror du jeg har brukt på å rakke ned på meg selv? Eller hele tiden vurdere om det jeg sa var lurt nok? Eller vurdere hva de andre tenker om meg nå? Eller hatt dårlig samvittighet for at jeg ikke strekker til? Ja, jeg kunne ha ramset opp en hel del eksempler på hvordan jeg har lekket energi ut av energitanken min, ved nettopp å gjøre dette.

De menneskene jeg kjenner som virker å ha det godt med seg selv, de som har akseptert hvem de er og har sagt seg fornøyd med det, de er egentlig de minst egoistiske jeg kjenner. De er hundre prosent tilstede i samtalene og de har fullt fokus på det de driver med. For meg har dette blitt snudd helt på hodet. Jeg ser at jeg på en måte var mer egoistisk før, siden jeg hadde så veldig mye fokus innover. Nå når jeg har det godt med meg selv, kan jeg mye mer bruke energien utover. Når jeg er på plass selv, kan jeg ha fokus på andre ting. Kroppen trenger ikke da å bruke energien innover på å vurdere meg selv opp og ned og i mente.

 I Bibelen er det også et godt sitat, som omtaler nettopp dette: Du skal elske din neste som deg selv! Med andre ord, må vi begynne med oss selv.

Er du glad i deg selv? Er du fornøyd med deg selv? Har du aksepert den du er, samtidig som du er på jakt etter nye utfordringer? Behandler du deg selv slik du behandler dine venner? Møter du deg selv med like mye kjærlighet, forståelse, glede og optimisme som du møter dine venner med?

Du skal leve med deg selv resten av livet, så hvorfor ikke bli bestevenn med deg selv nå?

De aller fleste foreldre snakker om at det er dette de vil lære barna sine. De vil at barna skal være like glad i seg selv, som du som mor eller far er glad i dem. Foreldre vil at barna skal vokse opp med en tro på seg selv, som gjør at de får ut sitt potensiale som menneske og som medmenneske. Barna speiler oss, så her har du en gylden mulighet til å gå foran som et godt eksempel.

"Ta på din egen manske først, før du hjelper barnet"!

Jakten på kjærligheten - eller var det fullkommheten?

Flere mandager i høst har jeg kost meg med "Jakten på kjærligheten" på TV2. Det har florert av vakre naturbilder over skjermen fra det idylliske landet vårt, og midt oppi dette er det noen skjønne mennesker som ønsker å finne kjærligheten. Kjærlighetshistorier har alltid fasinert meg. Vel, da siste episode var over, satt jeg nesten litt skuffet tilbake. Hva? Ingen par? Dommen fra meg var klar: Ja, nå går nok denne serien over i historien. Det har jo vært et totalt mislykket prosjekt.

Samtidig som jeg oppsummerte på denne måten, slo det meg at programmet på ingen måte har vært mislykket likevel. Sett fra en annen synsvinkel: Hvor mange mandager har jeg kost meg med denne underholdningen? Hvor mange mandagskvelder har jeg kommet våt og kald hjem fra guttetreningen, med forventning og glede om hvordan det vil være å slenge seg på sofaen. Varm, nydusja, under et teppe, med tente lys, en deilig kopp te og "Jakten på kjærligheten"...

Da slo det meg egentlig hvilken suksess denne serien har vært for meg. Jeg kjente hvordan jeg ble gladere inni meg bare av å tenke på at det har vært godt for meg. Det har liksom hatt sin verdi.

"Jakten på kjærligheten" er i seg selv noe som ikke er viktig i livet mitt i det hele tatt. Det er ganske interessant å se hvordan det "gamle" perfeksjonistiske mønsteret mitt, blandet seg inn i denne "filletingen" også. Jeg var i ferd med å synes det var mislykka. Ja, egentlig følte jeg meg selv ganske tåpelig, som hadde brukt så mange mandagskvelder til dette mislykkede prosjektet....

Kjenner du deg igjen? Jeg har egentlig ikke vært så veldig opptatt av at alt skal se perfekt ut rundt meg, men kravene til meg selv har vært skyhøye. Jeg kunne vurdere og gruble på alle valg jeg hadde tatt om det var bra nok eller ikke. Den såkalte loggføringen vi ofte må benytte oss av i jobbsammenhenger, benyttet jeg i høy grad på meg selv. Etter en arbeidsdag som lærer, var det helt klassisk at jeg hengte meg opp i den ene eleven jeg ikke fikk snakket så mye med den dagen, enn alle de 25 elevene jeg faktisk hadde snakket med. Jeg kom alltid dårlig ut når jeg oppsummerte megselv og min egen innsats. Jeg så alltid at jeg kunne ha gjort noe bedre.

Med The Lightning Process lærte jeg virkelig å oppdage hva som egentlig skjedde og hvordan jeg kunne forandre på dette. Det har vært en befrielse, og nå er det mye enklere og kjekkere å leve med meg selv.

"Jakten på kjærligheten" var vellykket. Når jeg oppsummerer på nytt var det en bonde som faktisk fant kjærligheten, alle de andre bøndene mente de var blitt mye klokere og -  jeg har kost meg!!! 

Rykk fram til start

Gode gamle Monopol gav meg noen gode assosiasjoner her om dagen! Kan du huske den følelsen når det ikke ser ut til at du skal komme deg gjennom en hel runde på spillebrettet, før du går konkurs? Kan det gå? Må jeg pantsette? Må jeg selge? Midt i denne spenningen (dette gjelder for de som liker å leve seg inn i spill..), skjer det noen ganger noe helt fantastisk: Bilen din lander på spørsmålstegnet og du trekker opp et kort hvor det står: "Rykk fram til start"! Yes!! Det er det beste som kan skje. En ny start og med nye muligheter!

De fleste av oss har nok også opplevd hvordan datamaskiner kan henge seg opp. Ingenting virker, og en får liksom ikke kontakt med maskinen. Da er det ofte en sikker vinner å trykke på RESTART-knappen. Tekniske hjelpemidler trenger ofte restarter. Mobilen min liker også å få starte på nytt med jevne mellomrom og med nye oppdateringer!

Hvordan er det med "maskinvaren" kroppen din? I flere år av mitt voksne liv, satt jeg fast. Kroppen hadde hengt seg opp i en respons som ikke jeg klarte å gjøre noe med. Om jeg var aldri så positiv eller gjorde så godt jeg kunne, ville ikke kroppen respondere. Som de fleste av dere vet, reiste jeg til London og lærte meg The Lightning Process. Det ble for meg som å lære hvor restart-knappen på kroppen min var, og hvordan jeg kunne bruke den. Det føles enda som om jeg trakk ut det beste kortet ut av bunken: Rykk fram til start!

Hjernen vår er den mest geniale teknologiske og samtidig levende "maskinen" som finnes. Hjernen vår har en egen evne til å skape noe nytt! Det kalles nevroplastisitet på fagspråket. Det at hjernen er plastisk, betyr at den kan endre seg når den blir brukt. Hvordan bruker du din maskinvare?

Sjekk denne korte og enkle linken hjernens evne til å endre seg:

Yes! Ny dag med nye muligheter: Rykk fram til START!!