Er det greit å ikke ha det bra?
Er det greit å være syk?
Er det greit å være lei seg?
Er det greit å være sint?
En kjekk dame jeg møtte, hadde fått inntrykk av at Lightning Process handlet om at alt skulle være så bra hele tiden. Hun hadde selv hatt problemer og mange i hennes omgangskrets tipset henne om at hun kunne jo gå på et LP-kurs. Hun har enda ikke deltatt på kurset og ble litt irritert bare noen nevnte det. En av hennes motforestillinger var nettopp dette. Må alt være så veldig bra hele tiden? Er det slik vi ønsker at samfunnet vårt skal være?
Et tema vi snakker mye om på LP-kurset er nettopp perfeksjonismens vesen. Idèen om at alt skal være perfekt. Idèen om at bare jeg får gjort det eller det, så skal jeg være fornøyd. Bare jeg er sånn eller sånn, så blir det bra. Bare alle liker meg blir det godt å være meg, bare jeg er snill med alle, så blir det godt å leve. Problemet med perfeksjonismen, er jo at man aldri blir fornøyd. Mange sviver rundt med dårlig samvittighet for å ikke ha vært god nok, ikke lest nok på prøven, ikke vært nok med barna, ikke vært nok på jobb, ikke trent nok, ikke vært snill nok, ikke spist sunt nok, ikke ringt nok til venner og familie, ikke sovet nok... Når vi da oppsummerer oss selv, sitter vi dessverre alt for ofte igjen med lave tanker om oss selv. Den negative spiralen dukker oftere og oftere opp og kroppen blir mer og mer anspent og sliten. Både fysisk og mentalt, er det en stor påkjenning. Dette er en av mange negative spiraler vi jobber med å oppdage på LP-kursene.
Vi er rett og slett ikke så opptatt av at alt skal være så innmari perfekt, men at folk skal kunne få en god balanse i livet. Vi snakker mye om hva som er et liv du elsker? Når fungerer kroppen din best? Når fungerer DU best?
Vi er opptatt av mangfoldet! Heldigvis er vi alle forskjellige. Heldigvis liker vi forskjellige ting. Det ville vært kjedelig å leve dersom alle hadde de samme interessene og alle likte de samme klærne eller hadde samme hårfrisyre. Tenk om alle ble forelsket i den samme? Tenk om alle ville ha den samme jobben? Nei, mangfoldet vil vi ha, og mangfoldet er en berikelse for oss alle!
Frustrasjon, sinne, tristhet, frykt og smerter er også en del av livet. Det er noe alle opplever og alle må forholde seg til. Vi skal på mange måter være glad for dette mangfoldet inni oss. Hvor mange mennesker er det som har opplevd at motgangen var det de vokste mest på? Hvor mange er det som finner sin livsvisjon i krisetider? Hvor mange er det som forteller om Da Livet Snudde - gripende historier om livet på sitt verste som også ble det beste? Hvem er det som inspirerer oss? Jo, de som virkelig går gjennom kriser og snur om på livene sine. De som virkelig utfordret seg selv og fant fram til krefter inni seg som de ikke ante de hadde! Vi husker hvor inspirerende og rørende det var å følge gjengen som klatret til topps i "Uten grenser".
En av mine gode svogere er en dyktig syklist. Han hadde kommet i mål med en fantastisk tid og vi var alle mektig imponert. Selv sa han så fint: Jeg er mer imponert over de som ikke er så godt trent og som likevel fullfører løpet etter mange timer på sykkelsetet. Det er jo enormt imponerende, mente han!
Vi ønsker virkelig mangfoldet. Men betyr det at legene skal slutte å jobbe fordi vi skal verdsette sykdom? Betyr det at psykologer skal ta ferie fordi folk må ha lov til å være lei seg? Betyr det at vi LP-instruktører skal slutte å levere kurs slik at folk heller skal ha det vondt? Betyr det at forskere skal slutte å jakte på medisiner?
Det dukker stadig opp flere og flere forskningsartikler om temaet nevroimmunologi. De handler blant annet om hvordan tanker, følelser og holdninger også påvirker immunsystemet vårt og motsatt. Da blir det for meg viktig å vite hvordan jeg kan trene kroppen min rent fysisk til å ikke dvele for mye med det som ikke er bra for meg. For meg var det avgjørende å oppdage hvor energilekkasjen var i mitt liv. Dette handler ikke om positiv tenking, men om hvordan hele nervesystemet vårt kommuniserer med resten av den fantastisk maskinen kroppen vår!
Tenk om alle rundt deg hadde hatt det 2 % bedre med seg selv? Tenk om alle rundt deg var 2 % gladere?
Hadde du likt det? Hadde det vært verdifullt? Livet er ikke alltid en dans på roser, det har jeg selv erfart, men det kan virkelig være veldig godt også!
Vi blir aldri perfekte - det skal vi slippe å prøve på, men vi har nok større innflytelse på våre liv enn vi noen gang kommer til å fatte!
Jeg går for å være litt gladere akkurat idag, og husk det er helt valgfritt!
