A-ha!!

Husker du den følelsen når du plutselig oppdager noe nytt? Når brikkene detter på plass mentalt? Når du plutselig  oppdager en sammenheng?
Kanskje det var i matte-timen på skolen at algebra plutselig gav mening? Eller da du oppdaget at monsteret under senga ikke var et monster likevel? Eller husker du da du plutselig oppdaget hvordan du kunne åpne en dør da du var omtrent 14 måneder gammel? Eller øyeblikket da du oppdaget hvem tannfèen egentlig var?

Jeg oppdager stadig nye overbevisninger som begrenser meg. Her en dag, da jeg satt og leste en spennende artikkel, oppdaget jeg plutselig at mens jeg leste, begynte jeg å tenke på hva jeg skulle lage til middag. Jeg lagde nesten ferdig maten i hodet mitt og tenkte videre på hva jeg skulle gjøre etterpå, da jeg "våknet opp", og oppdaget at jeg egentlig holdt på med en spennende artikkel. Jeg bestemte meg for å konsentrere meg igjen, og etter en stund, merket jeg at jeg var på vaskerommet i tankene mine. Jeg satt og funderte på om jeg skulle vaske ull-vasken eller sengetøyet først.

Før kunne jeg gjerne forklart dette med minst tre ting:

1. Jeg liker ikke å lese lange artikler. Jeg er en sånn som bare leser overskrifter og i beste fall bildeteksten.
2. Dette var en dårlig artikkel, siden artikkelen ikke klarte å holde på oppmerksomheten min.
3. Jeg har for dårlig tid til å lese slike lange artikler.

Nå har jeg heldigvis skjønt noe annet. Det er herlig å oppdage slike "hull" i energitanken min. Før var jeg ekspert på å gjøre mange ting samtidig. Jeg trodde virkelig at jeg var effektiv. Det jeg nå har lært er at jeg egentlig har hoppet fra aktivitet til aktivitet inni hodet mitt. Jeg har egentlig brukt lenger tid enn nødvendig både på å lese artikkelen, på å "lage middag" og på å "vaske tøy".

Det er helt normalt at dette skjer, men for meg har det vært en befrielse å oppdage. Nå har jeg lært at det går an å trene opp konsentrasjonsevnen, og evnen til å være tilstede akkurat her og nå. Jeg måtte smile når sønnen min tok oppvasken her en dag. Han ble så fascinert av det store lokket han skulle vaske. Han snudde det opp ned, og balanserte vannet og skummet, mens han holdt lokket med en hånd. Han var helt tilstede i sine oppdagelser og jeg smilte. Barna er nok våre beste forbilder på å være tilstede akkurat her og nå. 

Forresten, den artikkelen jeg leste, som virkelig var veldig interessant, handlet om ulempene ved å multitaske...:) 

Artikkel i Morgenbladet: Hvor var jeg?