Girer du med gassen i bånn?

Jeg glemmer aldri en herlig mann jeg hadde på kurs. Han beskrev så godt hvordan han hadde levd store deler av livet sitt. Han "peiset på", som han sa det selv. Han fikk utrettet mye og var høyt ansett både i arbeidslivet, og med fritidssyslene han deltok i. De nære relasjonene, syntes han derimot var vanskelig å få til og fungere. Han beskrev det så fint selv:

 "Jeg har alltid kjørt i venstre filen i livet mitt. Jeg har tutet på de som kjører for sent, og jeg har alltid vært på farten. Jeg tenkte alltid på neste prosjekt før jeg var ferdig med det jeg holdt på med, og slik holdt jeg det gående. Når jeg spiste middag, var det nesten det samme hva jeg spiste, for jeg var ikke tilstede likevel. Etter første biten var jeg allerede et par timer fram i tid."

Kroppen til denne mannen begynte å si ifra, og klarte ikke lenger å være med på dette kjøret. Han fungerte til en viss grad, men var konstant sliten og hadde lite energi. Etter en stund endte han opp på kurs, og fikk lære mer om seg selv og om livet. Han lærte også om hvordan kroppen oppfatter dette livsstilsmønsteret.

En stund etter kurset, fortsatte han på metaforen om filene på motorveien, når han beskrev sitt nye liv: "Nå har jeg lagt meg inn i høyre filen i livet mitt. Nå er det andre som tuter på meg, men det får de bare gjøre, jeg har endelig lært meg å være tilstede i livet mitt. Vet du hva? Nå kan jeg se at himmelen er blå. Jeg har jo visst det før også, men nå legger jeg merke til det på en helt annen måte. Jeg har virkelig fått øynene åpnet for verden rundt meg og ikke minst nærværet med meg selv og de jeg er glad i."
I tillegg fortalte denne mannen hvordan han nå bevisst kjørte litt omveier på vei hjem, på vei til butikken eller på vei til jobb. Bare for å markere for seg selv at han har god tid og kan være tilstede med hele seg!

Husker du å trykke inn clutchen når du girer, eller girer du med gassen i bånn?

Jeg har bestemt meg, jeg velger høyrefilen, eller kanskje jeg rett og slett velger kjerreveien gjennom skogen:)

Med ønske om en god påske - der du er akkurat nå!

Ensfarget regnbue?

Hvor mye energi bruker du på å tenke på hva andre vil tenke om det du sier, det du gjør, det du ikke gjør, hvordan du kler deg, hvordan du oppdrar barna dine, hvor mye frivillig arbeid du deltar i, hvordan du har det hjemme og så videre? Bruker du mye tid på å sammenligne deg med andre? Har du en liten (eller stor) politi på innsiden av deg selv som stadig minner deg på hvor mye galt du gjør? Hvor lite du får gjort? Hvor dårlig du er til det og det...? Er du stadig redd for hva andre tenker om deg? Redd for ikke å være god nok? Er det sånn for deg også at du i neste sving sitter igjen med dårlig samvittighet?

Hvor lenge har du tenkt å fortsette med dette? Når har du tenkt å bruke tiden på det du virkelig ønsker og drømmer om? Tenk deg at du kunne ta all den energien som går med til å sammenligne deg med andre, og bruke all den energien til det du virkelig ønsker å gjøre? Hvordan ville det ha vært?

Det er egentlig rart at vi lærer oss til å være så opptatt av å være like. Hvordan ville verden vært hvis alle hus var prikk like, alle hadde samme frisyre, alle hadde samme klær, alle likte samme musikk, alle hadde samme kunstsmak, det gikk bare ett program på TV siden alle likte det samme, bare en rett til middag var riktig og alle hadde like biler. Tenk om regnbuen var ensfarget siden alle likte den samme fargen? Er det egentlig det vi vil? Dette er noe både media og samfunnet generelt bidrar til, men hvem vil du la deg påvirke av? Sett at du blir mer opptatt av å leve ditt liv og ikke alle andres liv samtidig, hvordan ville det ha blitt? Når du leser og hører om andre som tar andre valg enn deg selv, hvor deilig vil det være å kunne smile av det og glede deg over ulikhetene? Hvordan kan du la deg inspirere av andre, uten å rakke ned på deg selv samtidig?

En mann utfordret seg selv og reiste på tur med fremmede mennesker i et TV-program. Han fortalte i et intervju at det han satte mest pris på, var å få bli kjent med mennesker som var annerledes. Hele livet hans ble rikere da han fikk venner som tenkte annerledes enn han selv. Han trengte ikke å være enig med dem, men de hadde utrolig stor glede av hverandre.

Da vil jeg rope: Ja, til fargeklatter!!! Jeg er glad for alle fargeklattene jeg kjenner, og jeg vil være min egen fargeklatt også! Jeg kan la meg inspirere av mennesker jeg møter, men jeg trenger ikke å bli lik dem.
Jeg er meg, og jeg er stadig underveis!!! Hvilken farge vil du være idag?

Gladmelding

For meg er lettere å forstå at jeg kan påvirke en blomst enn en stein. En blomst er levende materiale, som er lett påvirkelig. Jeg vet også at det går an å lære seg å stelle blomster. Dersom jeg gikk inn for å lære det, ville jeg spurt både mamma og svigermor om gode tips og en grundig opplæring:) De hadde sikkert delt gladelig, slik at jeg kunne få dreis på plantelivet.... Det lille jeg har lært så langt er i alle fall at de trenger vann, lys og næring med jevne mellomrom for å trives og leve godt.

Det at hjernen vår er levende materiale som består av levende celler og levende vev, betyr at den også er påvirkelig! Det kan virke som om ikke alle er klar over dette. Har du hørt folk som sier: Jeg er en engstelig person! Jeg er sååå deppa idag! Nei, det kan jeg ikke, jeg er ikke en sånn!!!

Folk snakker som om hjernen er født sånn. At den er helt upåvirkelig som en stein. Jeg trodde det på en måte selv også. Jeg trodde at jeg måtte lære å bli glad i meg selv som den jeg er, uten muligheter til å påvirke den jeg ville være! Det er selvfølgelig viktig å være glad i seg selv og akseptere seg selv. Det er også heldigvis slik at vi liker forskjellige ting og vi uttrykker oss på ulike måter - ja, ellers ville verden blitt utrolig kjedelig. Men når mennesker er fastlåste i sitt bilde av seg selv, kommer her en befriende og stor GLADMELDING:
Du har innflytelse! Du har påvirkningskraft!

Jeg hørte om en studentgruppe som fikk beskjed om å studere med en blyant i munnen - på tvers - over en periode. Hva tror du skjedde? Du kan jo teste selv!

Det er gjort mye forskning på smilets betydning for hjernen og kroppen vår. Ta deg gjerne en runde innom for eksempel forskning.no og søk opp smilets virkning på kroppen. Hjernen er plastisk! Den er foranderlig! Den er påvirkelig!!! HURRA!!! Jeg smiler... det blir mitt "næringsstoff" idag!!

På ridetur med tankene?

Når man vil lære seg å ri på hest for første gang, er det mange som rir på et ridesenter der de gjerne har en bane. Hesten vet at den skal gå rundt og rundt på denne banen, den har gjort det mange ganger og gjerne med en som leier hesten i begynnelsen. Når man setter seg på hesten vil den automatisk velge å gå den veien. Den er godt trent opp til å gjøre det den pleier å gjøre. Når man så har blitt ganske god på det å ri, har man ofte et ønske om å ri andre steder enn akkurat rundt i den sammen ringen. Da er det tid for å overta styringen selv og få hesten til å gå en annen vei.

Jeg har ikke så mye kunnskap om hester, men jeg synes det er et godt bilde på hvordan hjernen lærer. Hjernen lærer seg vaner. Når vanene er gode, er det jo bra. Når man oppdager negative mønster, vil hjernen like trofast fortsette med disse, siden den er godt trent på det.
Hva må man da gjøre dersom man vil ha en forandring?

Jo, da må vi gå over fra en passiv ridetur, der hesten gjør som den pleier, til å velge å ta styringen selv. Når hesten stadig blir henvist til den nye veien, vil den etter hvert fortsette å gå der automatisk. Når vi trener opp hjernen til å å gjøre noe annet, vil det etter noen repetisjoner, bli mer og mer vanlig.

Vil du være aktiv på rideturen din? Ønsker du en ny retning? Jeg takker hver dag for den muligheten jeg oppdaget hos meg selv. Jeg kan faktisk styre hesten inn på "energi-veien", inn på "glede-veien", inn på "humor-veien" og andre veier, akkurat når jeg synes det er best! Det er herlig det!!

Hva vil du trene på i dag?