Forventning og glede eller blir det for mye?

Det er tidlig søndag morgen og sønnen min sitter og ser på fotballkamp på Eurosport. Når jeg kommer inn i stua, ser han med forventning på meg: Mamma, det er Hannover-Hamburg. Jeg lurer på når målene kommer, for jeg vet at det blir 1-1.

Barn er på mange måter et forbilde for meg. De lever ofte veldig nær øyeblikket og kan glede seg seg over de små ting! Mange barn har en herlig evne til å uttrykke forventning og glede over små og hverdagslige begivenheter.

En herlig dame jeg møtte på jobb hadde hatt langvarige smerter i kroppen. Men nå var hun blitt så god at hun ville ut på en tur. Hun ville reise til Oslo og besøke venner, som hun ikke hadde møtt på lenge. Hun gledet seg og hadde store forventninger til å møte vennene sine, men i siste øyeblikk holdt hun på å avlyse turen. Hun ble så sliten av bare det å tenke på alt hun skulle gjøre disse dagene. Det krevde pakking, en lang reisedag, mange som skulle treffes, lange avstander, shopping, cafèer, mange folk alle veier... Denne skjønne damen var et øyeblikk fanget av noe jeg kaller overveldelse. Hun gledet seg, skulle gjøre noe hun virkelig ville, men det ble bare alt for mye oppi hodet hennes.

Når jeg skal ut å springe en tur og lurer på om jeg skal springe 1 mil, blir jeg fort overveldet av den tanken. Men hva skjer når jeg spør meg selv om jeg kan springe 1 km? Jo, det er lett, synes jeg. Om jeg da springer mange 1 km etter hverandre, så blir det mye enklere å nærme seg 1 mil!

Når jeg skal vaske huset, finner jeg ofte på mange unnskyldninger for å utsette det prosjektet. Det blir for mye. Det tar for mye tid. Når jeg skjønner hva jeg holder på meg, må jeg dele det opp. Hvor lett er det å bare vaske soverommet? Jo, det er lett. Ett rom funker. Når jeg da har vasket soverommet hender det ofte at jeg bare tar ett til. Det var jo lett.

En av de mange menneskene som inspirerer meg er blant annet denne damen som jeg møtte på jobb. Gjett om hun fikk en herlig tur til Oslo? Når hun lærte seg å dele opp alt som skulle skje, ble det lett å reise på tur. Hun lo litt med seg selv da hun sjønte at hun prøvde å ta hele turen i ett jafs. Hun delte opp og delte opp til hun fant passelige mengder å forholde seg til.

Nå er adventskalenderen på plass på kjøkkenet. En fyrstikkeske åpnes hver dag fram til jul. Det minner meg om å ta en dag om gangen. Noen ganger er det også nok å ta en time om gangen. Denne adventstiden vil jeg glede meg som et barn, jeg vil oppleve øyeblikkene av forventning og glede som et barn. Jeg vil ta en dag om gangen, jeg vil skrive ett kort om gangen, jeg vil pakke inn èn pakke om gangen og glede meg til det som ligger foran. Selv om pizza er godt, er det veldig greit å ta ett stykke om gangen.

Med ønske om en glad adventstid - èn luke om gangen!

God tid?

En herlig dame jeg hadde samtale med uttrykte at det alltid var så travelt med kjøring og henting av barn som skulle hit og dit. Ja, ordet travelt er vel et ord med flere betydninger. Det kan være positivt for en bedrift å ha det travelt. Etterspørsel er jo et godt fenomen i bedriftsverden. I familiesammengheng synes jeg likevel det ofte får litt negativ klang. Travel og stressa henger for mange godt samen, mens for andre betyr travel at man er frisk, rask og elsker å være i aktivitet.

Jeg elsker følelsen jeg har når jeg er engasjert. Når jeg virkelig brenner for noe eller får holde på med noe jeg virkelig liker. Men jeg har mer og mer lært å kjenne igjen når engasjert og ivrig bikker over til overivrig og overengasjert... Da stresser jeg. På mange måter hører jeg det samme fra småbarnsforeldre som elsker leggestunda med barna, men som så alt for mange ganger likevel opplever et enormt stress i denne situasjonen.

Min erfaring er at dette ofte handler om dårlig planlegging. Har du tenkt på at når du sier ja til en ting så sier du også nei til noe annet? For å bruke meg selv som eksempel. Jeg har opp til flere ganger blitt spurt om å dirigere barnekor. Min første respons er alltid, JA!!! Jeg elsker barn og jeg elsker musikk! Det er jo supergøy! Likevel har jeg lært meg til å tenke over slike henvendelser i omtrent en uke. For når jeg kommer hjem og ser på kalenderen min, må jeg da ta et valg. Når jeg sier ja til koret, hva vil jeg så si nei til? Mindre trening? Mindre tid i heimen? Mindre tid med venner?

Før eller senere vil jeg være klar for å gjøre en slik vurdering og velge JA! Jeg gleder meg til den dagen. Men jeg vet at sånn som situasjonen er nå, vil jeg ikke velge bort noe av det andre jeg driver med. Hadde jeg da sagt ja, ville jeg fort havnet i en negativ sirkel. Selv om det er aldri så kjekt, har ikke døgnet fått flere timer akkurat.

Livet er spennende og små ting kan bli veldig kjekke når man legger inn tid til det. Hva skjer når du legger inn tid til somling i leggeprosessen, eller legger inn god tid til kjøring og henting? Har du lagt merke til at de gode samtalene ofte kommer i nettopp slike situasjoner? Hvor god tid vil du legge inn i dag?

God på bjørnetjenester?

Her en dag labbet jeg avgårde til butikken for å handle inn mat som jeg trengte til middagen. Fornøyd med meg selv tenkte jeg hvor lett det var å gå til butikken selv om jeg ikke hadde bil. Dette får jeg jo ekstra trim av, tenkte jeg, og det er jo noe jeg egentlig setter veldig stor pris på. Samtidig som jeg tenkte disse positive tankene begynte jeg å tenke på hjemveien. Med tung sekk på ryggen og mange oppoverbakker, blir jeg sikkert varm og svett. Uff, det tar egentlig litt lang tid også, uff, jeg kunne jo heller ha brukt tiden til noe annet... I min kreative verden tenkte jeg videre at det dukker sikkert opp en nabo på butikken, så jeg kan jo haike hjem med dem...

Helt til jeg oppdager hva det er jeg holder på med! Jeg var i ferd med å lure meg selv til å tenke at det var flest fordeler med å kjøre hjem! Jeg måtte smile til meg selv da jeg oppdaget hva jeg gjorde. Deretter begynte jeg raskt å fokusere mer på fordelene med å gå opp alle bakkene hjem!!!! Jeg har aldri angret på å gå tur. Det er jo noe jeg egentlig ønsker å prioritere i livet. Heldigvis kom det ingen nabo til butikken akkurat da:) Det ble en herlig tur. Jeg ble både svett og varm og det er jo egentlig noe jeg liker!

Kjenner du deg igjen? Evnen til å tenke velbehag i øyeblikket er noe vi mennesker er generelt gode til. Dermed tar vi mange valg som vi egentlig ikke ønsker. Da jeg gikk tur ville jeg heller ha valgt bil der og da, dersom det var et alternativ. Selv vår store forbilde Grete Waitz fortalte en gang at hun kunne slite med motivasjonen til å komme igang med trening. Da sa hun at det som hjalp var å ta på seg joggeskoene! Da vare det lett. I noen slike øyeblikk har det vist seg å være godt for meg å tenke: Hva vil jeg være mest glad for om to timer? Da er valget enklere:) I tillegg er The Lightning Process genialt til å finne fram motivasjonsfølelsen og gleden akkurat nå!

Jeg tar meg en tur ut jeg, akkurat nå!! Hvor deilig er det?

Livsvisdom

Idag vil jeg gjerne dele denne vakre historien med dere: 

En far og hans lille sønn går tur i fjellet.

Plutselig snubler sønnen og får vondt i foten. Han skriker “aaaah”. Overrasket hører han en stemme som kommer fra fjellet: Aaaah! Fylt av nysgjerrighet roper han: Hvem er du? Men det eneste svaret han får er: “Hvem er du”. Dette gjør ham sint, så han skriker ut: Du er en feiging! Stemmen svarer tilbake: “Du er en feiging”. Han ser på sin far og spør ...usikkert: “Pappa, hva er det som skjer?” “Min sønn”, svarer faren rolig, “Følg med nå”. Så roper han: Jeg beundrer deg! Stemmen svarer: “Jeg beundrer deg”. Faren roper nok en gang: Du er fantastisk!, og stemmen svarer: “Du er fantastisk”. Den lille gutten skjønner lite og er fortsatt usikker. Da forklarer faren. “Folk kaller dette ekko, men egentlig er det et bilde på livet. Livet gir alltid tilbake det du gir ut. Livet er et speilbilde av dine handlinger. Hvis du ønsker mer kjærlighet, gi mer kjærlighet. Hvis du ønsker mer godhet, gi mer godhet. Hvis du vil ha forståelse og respekt, gi forståelse og respekt! Hvis du vil ha positivitet, vær mer positiv! Hvis du vil at folk skal være tålmodig og høflig overfor deg, vær tålmodig og høflig! Denne regelen gjelder for alle sider av livet. Det gir deg alltid tilbake det du sender ut. Livet ditt er ikke en tilfeldighet, men et resultat av dine egne gjerninger”.

 Hva vil du rope idag? Hvor godt hører du ekkoet?  

Ut av tåkehavet

På onsdag kjørte jeg bokstavelig talt gjennom et stort og tett tåkehav. I begynnelsen gikk det ganske greit, siden jeg kjente veien godt fra før. Jeg visste omtrent hvor langt jeg kunne kjøre før neste sving kom. Etter hvert som jeg kjørte utover Jæren, ble tåka bare enta tettere. Veiene var mer ukjente for meg, og jeg var glad når jeg hadde en bil foran som jeg kunne kjøre etter. Etter å ha passert Bryne, åpner landskapet seg opp mer og mer. Konturene og detaljene rundt meg kom mer og mer til syne. Det ble lettere og lettere å orientere seg i terrenget! Det viste seg også å være aldeles vakkert med blå himmel og solskinn når tåken lettet!

Kan du huske den følelsen når du er i ferd med å lære noe nytt, det kan føles ganske forvirrende og utydelig, før du plutselig ser ting med nye og klare øyne? Jobben min handler mye om å veilede folk ut av tåkehavet og inn i et nytt og klart terreng! Jeg føler meg priviligert som får være med på slike reiser med mennesker, som først gjerne må oppdage hva den tåka er, for så å finne veien ut i et klart og godt landskap!