Jeg elsker følelsen jeg har når jeg er engasjert. Når jeg virkelig brenner for noe eller får holde på med noe jeg virkelig liker. Men jeg har mer og mer lært å kjenne igjen når engasjert og ivrig bikker over til overivrig og overengasjert... Da stresser jeg. På mange måter hører jeg det samme fra småbarnsforeldre som elsker leggestunda med barna, men som så alt for mange ganger likevel opplever et enormt stress i denne situasjonen.

Før eller senere vil jeg være klar for å gjøre en slik vurdering og velge JA! Jeg gleder meg til den dagen. Men jeg vet at sånn som situasjonen er nå, vil jeg ikke velge bort noe av det andre jeg driver med. Hadde jeg da sagt ja, ville jeg fort havnet i en negativ sirkel. Selv om det er aldri så kjekt, har ikke døgnet fått flere timer akkurat.
Livet er spennende og små ting kan bli veldig kjekke når man legger inn tid til det. Hva skjer når du legger inn tid til somling i leggeprosessen, eller legger inn god tid til kjøring og henting? Har du lagt merke til at de gode samtalene ofte kommer i nettopp slike situasjoner? Hvor god tid vil du legge inn i dag?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar