Ut av tåkehavet

På onsdag kjørte jeg bokstavelig talt gjennom et stort og tett tåkehav. I begynnelsen gikk det ganske greit, siden jeg kjente veien godt fra før. Jeg visste omtrent hvor langt jeg kunne kjøre før neste sving kom. Etter hvert som jeg kjørte utover Jæren, ble tåka bare enta tettere. Veiene var mer ukjente for meg, og jeg var glad når jeg hadde en bil foran som jeg kunne kjøre etter. Etter å ha passert Bryne, åpner landskapet seg opp mer og mer. Konturene og detaljene rundt meg kom mer og mer til syne. Det ble lettere og lettere å orientere seg i terrenget! Det viste seg også å være aldeles vakkert med blå himmel og solskinn når tåken lettet!

Kan du huske den følelsen når du er i ferd med å lære noe nytt, det kan føles ganske forvirrende og utydelig, før du plutselig ser ting med nye og klare øyne? Jobben min handler mye om å veilede folk ut av tåkehavet og inn i et nytt og klart terreng! Jeg føler meg priviligert som får være med på slike reiser med mennesker, som først gjerne må oppdage hva den tåka er, for så å finne veien ut i et klart og godt landskap!