Det er tidlig søndag morgen og sønnen min sitter og ser på fotballkamp på Eurosport. Når jeg kommer inn i stua, ser han med forventning på meg: Mamma, det er Hannover-Hamburg. Jeg lurer på når målene kommer, for jeg vet at det blir 1-1.
Barn er på mange måter et forbilde for meg. De lever ofte veldig nær øyeblikket og kan glede seg seg over de små ting! Mange barn har en herlig evne til å uttrykke forventning og glede over små og hverdagslige begivenheter.
En herlig dame jeg møtte på jobb hadde hatt langvarige smerter i kroppen. Men nå var hun blitt så god at hun ville ut på en tur. Hun ville reise til Oslo og besøke venner, som hun ikke hadde møtt på lenge. Hun gledet seg og hadde store forventninger til å møte vennene sine, men i siste øyeblikk holdt hun på å avlyse turen. Hun ble så sliten av bare det å tenke på alt hun skulle gjøre disse dagene. Det krevde pakking, en lang reisedag, mange som skulle treffes, lange avstander, shopping, cafèer, mange folk alle veier... Denne skjønne damen var et øyeblikk fanget av noe jeg kaller overveldelse. Hun gledet seg, skulle gjøre noe hun virkelig ville, men det ble bare alt for mye oppi hodet hennes.
Når jeg skal ut å springe en tur og lurer på om jeg skal springe 1 mil, blir jeg fort overveldet av den tanken. Men hva skjer når jeg spør meg selv om jeg kan springe 1 km? Jo, det er lett, synes jeg. Om jeg da springer mange 1 km etter hverandre, så blir det mye enklere å nærme seg 1 mil!
Når jeg skal vaske huset, finner jeg ofte på mange unnskyldninger for å utsette det prosjektet. Det blir for mye. Det tar for mye tid. Når jeg skjønner hva jeg holder på meg, må jeg dele det opp. Hvor lett er det å bare vaske soverommet? Jo, det er lett. Ett rom funker. Når jeg da har vasket soverommet hender det ofte at jeg bare tar ett til. Det var jo lett.
En av de mange menneskene som inspirerer meg er blant annet denne damen som jeg møtte på jobb. Gjett om hun fikk en herlig tur til Oslo? Når hun lærte seg å dele opp alt som skulle skje, ble det lett å reise på tur. Hun lo litt med seg selv da hun sjønte at hun prøvde å ta hele turen i ett jafs. Hun delte opp og delte opp til hun fant passelige mengder å forholde seg til.
Nå er adventskalenderen på plass på kjøkkenet. En fyrstikkeske åpnes hver dag fram til jul. Det minner meg om å ta en dag om gangen. Noen ganger er det også nok å ta en time om gangen. Denne adventstiden vil jeg glede meg som et barn, jeg vil oppleve øyeblikkene av forventning og glede som et barn. Jeg vil ta en dag om gangen, jeg vil skrive ett kort om gangen, jeg vil pakke inn èn pakke om gangen og glede meg til det som ligger foran. Selv om pizza er godt, er det veldig greit å ta ett stykke om gangen.
Med ønske om en glad adventstid - èn luke om gangen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar