Har du oppdatert GPS'en din?

En liten gutt stod med store øyne og stirret inn i en politibil som stod parkert ved veien. Han stirret på en hund som satt der sammen med politimannen. Politimannen rullet etter hvert ned vinduet og sa hei til gutten. Gutten ser forundret på politimannen og spør: Er det en hund du har der? Politimannen svarte: Ja, det er en hund. Gutten spør videre: Hva han han gjort galt? Må han i fengsel?

Vår opplevelse av verden beskrives ofte som  kart. Vi har et indre kart, som danner et grunnlag for hvilke valg vi tar og for hvordan vi oppfatter det som skjer rundt oss. Denne gutten hadde et helt annen forståelse av verden enn politimannen, og vi skjønner at dette er noe som vil utvikle seg med årene.

For de av dere som har brukt GPS til guide for å finne fram til en adresse, vet at det er stor forskjell på de nye og de gamle GPS'ene. Det er stadig utvikling. Det bygges stadig mer hus og veier, som blir lagt til i kartverkene.

I min tidligere sykdomsperiode hadde jeg et annet kart enn jeg har nå. Jeg hadde et kart som begrenset meg på den måten at jeg ble veldig fastlåst. Jeg aksepterte mitt verdensbilde og forholdt meg til det. Både mitt kart og legenes kart handlet om hvordan jeg kunne leve med denne sykdommen og bruke mine positive tanker til å ha det best mulig. Jeg trodde for eksempel at dårlig samvittighet var riktig, når jeg ikke strakk til og fikk gjort noe for hele verden. Jeg trodde at jeg var i stand til å gjøre alt, og fikk "sjokk" når kroppen min ikke tenkte det samme. Det passet ikke inn i min verden å si nei til noen. Når tenåringen Ingvild skulle invitere til bursdagsfest, ble det alltid åpent hus, siden jeg ikke kunne velge ut noen. Da ville jo noen bli lei seg. Jeg trodde også at det gikk an å leve et liv uten å såre andre. Jeg trodde jeg kunne tilfredstillle alle behov rundt meg.

Heldigvis har jeg oppdaget at kartet mitt ikke var et helt bilde av verden. Det var stykkevis og delt og til tider feil. Kartet mitt utvikler seg stadig og jeg oppdager stadig nye ting i meg selv og verden, som utfordrer meg til å endre på og oppdatere kartet mitt. Etter å ha studert og lært mer om sammenhengen mellom det som skjer i kroppen og det som skjer i hodet, blir jeg mer og mer overbevist om at vi enda bare har skjønt en bitteliten del av alt det vi som mennesker er i stand til å påvirke.

Er du klar for å oppdatere din indre GPS? Er du en av de som tror du ikke kan, eller har du oppdatert ditt "selvbildekart" til å vite at du kan? Er du en vinner? Hva vil du ta med deg av det du allerede tror, og hva er det på tide å endre på? Er du god nok?

"The map is not the territory" - hva kan det bety for deg?