Har du lagt merke til at en del substantiv egentlig bare fungerer som verb?
Tenk deg ordet en dans. Det er jo et substantiv, som man ikke kan ta på. Det er liksom ikke en ting man kan putte oppi en trillebår. En tusj er et substantiv, som er konkret, og som kan puttes i en trillebår. Ordet dans fungerer liksom ikke dersom det ikke blir gjort om til et verb. Vi vet jo at dansen vals finnes, men hvor er den?
Finnes salsa? Nei, salsa og vals finnes bare når de blir danset. For at en dans skal eksistere så må den danses. Det finnes mange slike substantiv som finnes bare som verb. Ta for eksempel en glede. Glede eksisterer bare dersom det produseres glede i kroppen. Hva med en takknemlighet? Et sinne? En frustrasjon? En motivasjon? En kreativitet? En humor? En dårlig samvittighet?
Hva skjer når du endrer spørsmålet fra å spørre: hvor er gleden, motivasjonen og så videre til:
hvordan gjør man glede?
Tenk deg at du selv kan ta ansvar for å være glad. At du kan gjennomføre glede på samme måte som du kan gjennomføre en vals? Tenk deg at glede er noe du kan øve på, akkurat som salsa? Jeg vet at jeg må øve for å lære meg å danse salsa. Jeg må faktisk øve en hel del:) Og dersom det er noe jeg vil bli god på, så er det bare å sette igang. Jeg har også lært meg at jeg kan øve på glede, humor, energi, avslappet, kreativitet og så videre. Når jeg har øvd på det en stund, så blir det enklere og enklere og tilslutt er det bare noe jeg kan.
Livet mitt ble veldig befriende å leve, når jeg oppdaget denne muligheten. Da er det ikke det som skjer rundt meg som avgjør om jeg kan være glad eller ikke. Da er det ikke opp til tilfeldighetene hvordan dagen min blir. Da er jeg ikke avhengig av at alle rundt meg har en god dag. Nei, det ansvaret vil jeg ha selv.
For meg handler det om å kunne danse med livet. Livet byr på både solskinnsdager og stormfulle dager. Sånn er det bare. Når jeg nå har en overbevisning om at jeg selv kan ta ansvar for mine følelser, ja da er det ikke lenger farlig å kjenne på sorg. Da kan jeg selv velge hvor lenge jeg synes det er godt for meg å sørge - ja for sorg kan være en nyttig og viktig fase å være i, men da er det også godt å kunne velge å gjøre noe annet når jeg er klar for det. Akkurat som når jeg var barn. Da kunne jeg gråte i det ene øyeblikket, for så å le høyt i det neste. Jeg kunne begge deler, og jeg er glad for å kunne det nå også!Life is not about waiting for the storm to pass, it's about learning to dance in the rain.
Noen som vet om god salsamusikk? Here we go!!
